torsdag 28. januar 2010

Intervju Natt og Dag

Støymannsgalskap

Hvordan gir man cd-platen en verdig død? Ved å gi ut tolv støyplater på tolv måneder, mener Jazkamer.
TEKST EIRIK KYDLAND

Akkurat den dagen vi skal prate med støykomponist og Jazkamer-talsmann Lasse Marhaug, går sjefen for Norges største plateselskap ut og spår at ”Cd-en er død innen fem år”. Gjesp, tenker du kanskje. Har vi ikke blitt ganske vant til å lese slike uttalelser etter hvert? Særlig blant musikkjournalister har det blitt en vanlig kommentarøvelse å skrive noen kløktige ord om plastdiskens fremtid, ispedd litt nostalgi og en god dæsj fremtidsangst. Likevel er det ganske oppsiktsvekkende når uttalelsen kommer fra en av de mektigste mennene i norsk platebransje, og dessuten spesielt morsomt at den kommer akkurat idet vi ringer Lasse Marhaug for å snakke om de tolv (!) albumene han planlegger å gi ut med gruppa Jazkamer i løpet av året. Det kaster liksom et ekstra absurd skjær over Jazkamers i utgangspunktet ganske vanvittige nyttårsforsett for 2010. For skal vi tro det folk sier, er det vel ingen som kjøper cd-er lenger. Og i alle fall ikke tolv cd-er i løpet av et år? Hva har egentlig gått av Marhaug og makker John Hegre?

– Vi hadde rett og slett så mange ideer at dette var den eneste måten å få realisert alle sammen på. Det var ikke mulig å vente i tolv år med å få dette ut av kroppen. I tillegg var vi inspirert av at andre artister tidligere har gjort tilsvarende serier – for eksempel de nederlandske pønkerne i The Ex, den japanske støyartisten Hair Stylistics og Oslo-popbandet Astroburger. Disse artistene har gjort noe av sitt aller beste arbeid i løpet av slike vanvittig kreative raptuser, forklarer Lasse Marhaug.

Men jeg trodde ingen kjøpte cd-er lenger?

– At Universal-sjefen har brukt ti år på å finne ut at det går an å selge plater via nettet – at alt man faktisk trenger er en bredbåndskabel – er bare nok et bevis på at det beste er om artister gir ut platene sine selv. Så kan man bare kuttet ut hele mellomleddet med plateindustrien. Om man har gjort seg avhengig av gamle kanaler som ikke fungerer, så må man finne nye. Så enkelt er det. På vår side av gjerdet går det uansett bedre enn noen gang. Vi selger cd-er, kassetter og vinyl som aldri før. Og når opplaget er utsolgt, hjelper fansen oss med å distribuere musikken gratis via nettet. Det er ikke noe problem, for oss er det viktigste at folk faktisk hører på musikken vår. Men om cd-en virkelig kommer til å dø ut, så er i hvert fall Jazkamer med på å gi den en verdig død.

Når året er omme vil Jazkamer totalt sett være oppe i 20 albumutgivelser. Gratulerer! Er årets tolv plater en anledning til å være enda friere enn det dere vanligvis er, rent musikalsk?

– Vi har jo alltid vært temmelig fri, og vi er jo nettopp blitt kjent for at en Jazkamer-plate som oftest er forskjellig fra den forrige. Men det blir likevel mer konsentrert når det kommer et nytt album hver måned. Nå tikker det inn meldinger fra folk i USA, Australia, Asia og hele Europa, som vil tegne abonnement på albumserien. Og de som følger serien vil ha muligheten til å vurdere hver plate opp mot den forrige, som jo bare kom ut noen uker tidligere, og vi føler derfor et ganske sterkt ansvar overfor de som har abonnert. Da jeg satt og postet januarplata, tenkte jeg at om ikke abonnentene likte januarplata, så må vi i alle fall sørge for at de vil like februarplata. Vi vil jo ikke skuffe dem. Faen, hvordan skal dette Jazkamer-året bli, liksom? ”Nok en plate fra det fæle støybandet!?” Haha!

Men med tolv plater på ett år har dere jo muligheten til å skeie fullstendig ut med et dubsteb-eksperiment eller en rockeopera?

– Vi står fortsatt for vår gode smak. Jeg tror ikke en gang jeg vet hva dubstep er? Men i løpet av året kan vi love en plate med metallstorbandet fra Metal Music Machine, en grindcore-plate, en mer gitarbasert dronegreie og faktisk også en akustisk plate.

Åh, en akustisk plate? Bare med deg og John Hegre, da?

– Ehm, jeg vet faktisk ikke om John var med å spille på den plata en gang. Hehe. Jazkamer har blitt et stort monster nå. John og jeg er kjernen, men det er jo en rekke andre personer involvert. Jean-Philippe Gross mikset for eksempel januarplata vår.

Er alle platene ferdig innspilt, eller har dette også et slags innslag av reality? At vi kan følge Jazkamers humørkurve gjennom året: Forelska i mai, lat i juli, tungsindig i november?

– Du kan godt kalle dette for støyens svar på Big Brother, bortsett fra at det ikke er mulig å stemme oss ut. Jeg har ikke peiling på hvordan mai-plata blir. Det er ikke slik at vi har spilt inn tolv album som skal porsjoneres utover året, vi spiller de inn fortløpende og jobber kontinuerlig med utgivelsene. Det må ikke være kalkulert og planlagt, da blir det kjedelig.

Hvordan er det å jobbe på den måten?

– Det skjerper alle kreative løker. Ved å sette i gang dette prosjektet stimulerer vi kreativiteten ytterligere. Jazkamer har først og fremst vært et live-prosjekt de siste tre-fire årene, men nå hadde vi lyst til å lage album igjen, og da er det bra å få i gang produksjonen skikkelig. Det er klart vi kjenner et visst tidspress, men man kan jo ikke bare ligge på sofaen og vente på at inspirasjonen skal komme?

Det voldsomme volumet og stormannsgalskapen i dette prosjektet har noe til felles med Karl Ove Knausgårds massive Min Kamp-serie? Er dere inspirert av Knaus?

– På ingen måte, men vi har vel til felles med det prosjektet at vi våger å tenke stort. Vi er mektig lei den norske beskjedenheten. Alt skal liksom være smått og forsiktig. Alle romaner er på 120 sider, med liten skrift. Nei, man må tørre å tenke stort! Vi har lyst til å lage en bauta – en støybauta. At vi er fullstendig stormannsgale, er vi veldig klar over. Men vi synes det er bedre med for mye enn for lite. En annen ting vi er lei av, er den norske melankolien. Den sprer om seg som en pest – innenfor popmusikken, litteraturen og overalt.

Så det blir lite emo på de tolv platene?

– Det blir ingen følelser. Hehe. Jeg kan herved garantere et fullstendig følelsesfritt Jazkamer-år!

Jazkamers 12-platerserie gis ut på Marhaugs eget selskap Pica Disk. Gjennom hele 2010 er det mulig å tegne abonnement på albumserien, så lenge det er plater igjen. Platene selges også hver for seg. Du kan lese anmeldelse av årets to første Jazkamer-plater et annet sted i avisa.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar